Hva er egentlig disse LEG-ene? Lokale elektrisitetsfellesskap forklart

Siden 1. januar 2026 har noe helt nytt kommet til det sveitsiske strømmarkedet: Privatpersoner kan selge egenprodusert strøm til nabolaget sitt via det offentlige nettet. Ordningen heter lokalt elektrisitetsfellesskap, forkortet LEG, og stammer fra loven om strømforsyning, som ble revidert gjennom energipakkeloven (forslaget som velgerne vedtok i juni 2024 med 68.7 prosent). I år har de første LEG-ene startet opp, også i vår region, og med de første opptaksbekreftelsene kommer spørsmålene: Hva er dette egentlig? Og hva betyr denne «rabatten på 20 prosent på nettbruken»?

Prinsippet: lokal strømhandel via det offentlige nettet

Tidligere gjaldt følgende: Den som har overskudd av solstrøm, mater den inn og får en innmatingstariff fra nettoperatøren. Den som ikke produserer selv, kjøper fra leverandøren. Direkte salg til naboen var bare mulig dersom man fysisk var koblet sammen bak samme nettilknytning (mer om det straks).

En LEG opphever denne grensen: Produsenter, lagringsoperatører og forbrukere i samme område inngår avtale med hverandre og handler strøm internt, til priser de fastsetter selv, via det helt vanlige offentlige nettet. Fysisk flyter strømmen som alltid den korteste veien; LEG-en er en regnskapsmessig konstruksjon. Smartmåleren gjør det mulig: Den måler hvert kvarter hvem som produserer og bruker hvor mye. Dersom et medlem produserer 2 kWh overskudd i løpet av et kvarter og andre medlemmer samtidig bruker minst 2 kWh, regnes disse 2 kWh som levert innenfor fellesskapet.

Det som ikke dekkes lokalt i løpet av et kvarter, kommer som før fra grunnforsyningen. Ingen blir plutselig «bare avhengig av solen» på grunn av en LEG.

Rabatten: 20 eller 40 prosent på nettets energiledd

Lovgivers insentiv: For strøm som handles innenfor LEG-en, gjelder et redusert nettleievederlag. Logikken bak er fysisk begrunnet: Lokal strøm belaster ikke, eller knapt, de høyere nettnivåene (høyspent, overføringsnett), og skal derfor heller ikke betale full nettariff.

Reduksjonen er trinnvis:

• 40 prosent rabatt, dersom alle deltakerne er tilknyttet samme nettnivå uten transformasjon, i praksis: samme lokalnett bak samme transformatorstasjon.
• 20 prosent rabatt, så snart utvekslingen går over flere nettnivåer, noe som gjelder enhver kommuneomfattende LEG, fordi det ligger transformatorstasjoner mellom delene av kommunen.

Viktig, og dette misforstås i enhver diskusjon: Rabatten gjelder bare energileddet i nettleien og bare for kilowattimene som handles internt i LEG-en. Energipris, systemtjenester, føderale avgifter, strømreserve samt måle- og grunntariffer fortsetter uendret. For den som vil vite hvor stor del av strømregningen dette faktisk er: Her har vi brutt ned regningen post for post. Om det blir noe igjen på bunnlinjen, regner det neste innlegget ut.

LEG, ZEV, vZEV: avgrensningen

LEG er den tredje modellen i en familie, og begrepene blir ofte blandet sammen:

Kort sagt: I ZEV og vZEV eier man ledningen (eller later regnskapsmessig som om man gjør det), og derfor faller nettbruken helt bort. LEG-en bruker det offentlige nettet og betaler for det, bare mindre. Til gjengjeld kan den skaleres til hele landsbyer og byer.

Forutsetninger for en LEG

For at en LEG skal godkjennes, gjelder noen grunnregler:

• Samme kommune, samme nettoperatør: Alle deltakerne befinner seg i samme kommuneområde og i nettområdet til samme distribusjonsnettoperatør.
• Produksjonskapasitet: LEG-ens produksjonsanlegg må til sammen utgjøre minst 5 prosent av den samlede tilknytningskapasiteten til alle deltakende sluttforbrukere. En LEG uten nevneverdig produksjon er ikke forutsatt.
• Smartmålere til alle: Uten kvartersnøyaktig måling ingen fordeling. De omfattende utrullingene de siste årene gir uttelling her.
• Avtale og organisering: Fellesskapet regulerer selv priser, fordelingsnøkler og administrasjon; nettoperatøren leverer måledata og fakturerer det reduserte nettleievederlaget.

Organisere selv eller velge nettoperatørens tilbud

I praksis finnes det to veier. Den puristiske: Man oppretter LEG-en selv, forhandler priser mellom medlemmene og organiserer avregningen (det oppstår nå et lite marked av avregningstjenesteleverandører for dette). Det maksimerer handlingsfriheten og den mulige fordelen, men krever organisasjonsarbeid.

Den praktiske: Mange nettoperatører tilbyr nå LEG-er som et ferdig produkt, for eksempel i EKZ-området under navnet «Gemeinsamstrom». Der overtar EKZ etablering, deltakeradministrasjon og avregning, energiprisene for kjøpere tilsvarer grunnforsyningen, og lokale produsenter får en fast, sesongbasert godtgjørelse. For denne tjenesten beregner EKZ et servicegebyr per LEG-kilowattime. De første kommuneomfattende LEG-ene av denne typen startet sommeren 2026, og opptaket for kjøpere skjer uformelt: Registrer deg, vent på bekreftelsen, ferdig. Ingenting endres ved måleren, tilknytningen eller avtalen med nettoperatøren.

Bekvemmelighet har en pris, og i nettoperatørmodellen ligger den i servicegebyret. Hvor mye det spiser opp den lovpålagte rabatten, avhenger av egen nettariff; detaljene, inkludert et regneeksempel, står i oppfølgingsinnlegget, og den som vil sette inn egne tall, kan bruke LEG-priskalkulatoren.

Perspektiv: Hva LEG-en skal oppnå

Man kan misforstå LEG-en som et avkastningsverktøy og da bli skuffet (i nettoperatørens standardtilbud er den økonomiske effekten for rene kjøpere omtrent null). Den er ment som et markedsinstrument: Lokal produksjon skal finne en lokal kjøper og en rettferdig pris, produsenter skal få mer enn den magre innmatingstariffen, og nettet skal dra nytte av at strøm brukes der den produseres. Om dette lykkes, avgjøres av deltakelsen, og den begynner med at man forstår hva man skriver under på.